Så i enden sommerferien tok en gruppe på ca 20 personer fly fra Gardermoen, altfor tidlig på morgenen, til Geneve i Sveits. Derifra tok vi buss til Taizè. Den uken i Taizè var så fantastisk på så mange måter! SKulle jeg skrevet alt om det hadde jeg nok brukt ganske lang tid. Men jeg kan korte ned litt. I Taizè lever man jo på en helt annen måte. Alle som var der sov i telt. Det gikk ann å leie noen små rom for å få sove under tak, men det hadde jo kostet litt mer. Men vi gjorde ikke det. Så i en uke delte jeg telt med en hyggelig jente som heter Ann-Helèn.
Vi var også på gruppe sammen. På den gruppa, i tillegg til Ann-Helèn og meg møtte vi også to jenter fra Polen, tre jenter fra Tyskland, og to gutter og to jenter fra Sverige. Jeg ble utrolig glad i gruppen, men de svenske skilte seg litt ut. Siden jeg er svensk, trengte jeg jo ikke å snakke engelsk da jeg var med dem hele tiden, og det gjorde at samtalene fløt lettere. Jeg har fortsatt kontaks med dem, og vi holder på å gjør planer til neste gang vi kan møtes. De to jentene, Felicia og Alexandra, bor rundt en time unna meg, og det er veldig fint. Når det gjeller guttene, Sebastian og Isac, så bor de rundt 6 timer unna. Det er ikke så morro akkurat..
Dette er min gruppe, " The Mighty Ants" :DMen jeg møtte utrolig mange fantastiske mennesker. Ingen av dem var fra Norge, det syntes var så spennende! Gruppa mi var den eneste der fra Norge! Det var folk der fra Frankrike, Tyskland, Polen, Sverige, Spania, Italia, og noen fra Afrika om jeg ikke missforstod. Tilsammen ble vi rundt 4500 folk.
Og alt er så annerledes der! Det at man sover i telt, det er ikke så mye varmtvann, toaletter må vaskes av oss som er der, man står i matkø for å få mat og mye mer! Man kan være også jobbe som frillig når det skal serveres mat. Det gjorde jeg en gang. Og det var så gøy! Jeg snakka jo litt med alle jeg serverte, og de som stod med meg å serverte, vi begynte også å snakke sammen.
Det er noe av det fantastiske med Taizè. Alle er så åpne mot hverandre og folk dem ikke kjenner! Du kunne bare snu deg rundt mens du sto i kø og begynne å snakke med noen rundt deg.
Men i Taizè møtte jeg en person som har blitt veldig spessiel for meg. Kjæresten min, Linus<3 Jeg møtte han midt i uka, og for hvert minutt jeg ble bedre kjent med han, skjønte jeg at jeg ikke kom til å glemme han. Han får meg alltid til å smile, og jeg blir varm inni meg bare ved tanken på han. Han er en veldig uforutsigbar gutt, og jeg er heldig som har blitt så godt kjent med han.
Har du tro på Gud?
Eller kanskje du ikke tror på kristendommen i det hele tatt?
Skriv gjerne en kommentar nedenfor :))
Byebye!

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar