torsdag 13. september 2012

Idag fikk vi en oppgave i norsk. Alle skulle finne en norsk sang, og skrive en strofe (vers) av en sang. Etter det skulle alle velge en linje av noen andres strofe, og lage et dikt med den linja! Det syntes jeg var en morsom oppgave for jeg liker å rime og skrive dikt, sanger og sånt.


Såå det her er mitt dikt. Det er dedikert til kjæresten min, Linus, og tiden vi hadde sammen i Frankrike, der jeg møtte han.


At gleden kommer og gleden går, et enda et bevis på rettferdigheten vi får.
Når følelsen kommer, er fella satt.
Når følelsen vises, blir det enten natt eller skatt.
 
For meg ble det skatt, plutselig var du min.
Jeg ble så glad, for du var så fin.
Men så var gleden over, men jeg lover.
Vi skal finne hverandre igjen,
Og jeg skal ha en etterlengtet klem.
For sånn går det når gleden kommer, en varm romantisk sommer.



Elsker deg<3


Skriv gjerne hva du synes :))

onsdag 5. september 2012

Tro hva du vil!

Jeg er kristen. Ikke sånn at jeg går i kirken vært søndag, men jeg har alltid vært med i kirken ved høytidene når skolen har arrangert noe. Jeg var jo Så da jeg konfirmerte meg, ble da naturlig for meg å ta det i kirken. I enden av konfirmasjonstiden min ble jeg tilbudt noe som de kalte for MILK. (mini leder kurs) Jeg skrev meg først og fremst opp for at vennene mine også skulle det. Senere ble det til at de trakk seg da. Men jeg tenkte at det ikke gjorde noe. Jeg kjente jo noen av dem som ble med uansett. Og da jeg hadde gått det kurset ferdig ble jeg da en av ungdomslederne i Sarpsborg kirke. Det jeg gjør der som leder er at jeg har hjulpet under møter og diverse, til de som er yngre enn meg som skal konfirmeres. Vi er en utrolig herlig gjeng med ledere som jeg har blitt utrolig glad i! Vi har gjort masse rart sammen! Dratt på turer og overnattinger, det blir aldri kjedelig med den gjenen! :D Da jeg ble leder fikk jeg høre om Taizè. Det er et kloster i Frankrike, og dit der drar det mange tusen ungdommer hver sommer! Så de av oss som var ledere fikk sjansen til å melde seg på til den turen. Det gjorde selvfølgelig jeg!
Så i enden sommerferien tok en gruppe på ca 20 personer fly fra Gardermoen, altfor tidlig på morgenen, til Geneve i Sveits. Derifra tok vi buss til Taizè.  Den uken i Taizè var så fantastisk på så mange måter! SKulle jeg skrevet alt om det hadde jeg nok brukt ganske lang tid. Men jeg kan korte ned litt. I Taizè lever man jo på en helt annen måte. Alle som var der sov i telt. Det gikk ann å leie noen små rom for å få sove under tak, men det hadde jo kostet litt mer. Men vi gjorde ikke det. Så i en uke delte jeg telt med en hyggelig jente som heter Ann-Helèn.
Vi var også på gruppe sammen. På den gruppa, i tillegg til Ann-Helèn og meg møtte vi også to jenter fra Polen, tre jenter fra Tyskland, og to gutter og to jenter fra Sverige. Jeg ble utrolig glad i gruppen, men de svenske skilte seg litt ut. Siden jeg er svensk, trengte jeg jo ikke å snakke engelsk da jeg var med dem hele tiden, og det gjorde at samtalene fløt lettere. Jeg har fortsatt kontaks med dem, og vi holder på å gjør planer til neste gang vi kan møtes. De to jentene, Felicia og Alexandra, bor rundt en time unna meg, og det er veldig fint. Når det gjeller guttene, Sebastian og Isac, så bor de rundt 6 timer unna. Det er ikke så morro akkurat..
 Dette er min gruppe, " The Mighty Ants" :D
 

Men jeg møtte utrolig mange fantastiske mennesker. Ingen av dem var fra Norge, det syntes var så spennende! Gruppa mi var den eneste der fra Norge! Det var folk der fra Frankrike, Tyskland, Polen, Sverige, Spania, Italia, og noen fra Afrika om jeg ikke missforstod. Tilsammen ble vi rundt 4500 folk. 
Og alt er så annerledes der! Det at man sover i telt, det er ikke så mye varmtvann, toaletter må vaskes av oss som er der, man står i matkø for å få mat og mye mer! Man kan være også jobbe som frillig når det  skal serveres mat. Det gjorde jeg en gang. Og det var så gøy! Jeg snakka jo litt med alle jeg serverte, og de som stod med meg å serverte, vi begynte også å snakke sammen.
Det er noe av det fantastiske med Taizè. Alle er så åpne mot hverandre og folk dem ikke kjenner! Du kunne bare snu deg rundt mens du sto i kø og begynne å snakke med noen rundt deg.

Men i Taizè møtte jeg en person som har blitt veldig spessiel for meg. Kjæresten min, Linus<3 Jeg møtte han midt i uka, og for hvert minutt jeg ble bedre kjent med han, skjønte jeg at jeg ikke kom til å glemme han. Han får meg alltid til å smile, og jeg blir varm inni meg bare ved tanken på han. Han er en veldig uforutsigbar gutt, og jeg er heldig som har blitt så godt kjent med han.

 Har du tro på Gud?
Eller kanskje du ikke tror på kristendommen i det hele tatt?
Skriv gjerne en kommentar nedenfor :))

Byebye!